Family time

Hei og hopp, vi er lang ute i februar allerede.

Nå har jeg snart vært her i allerede en måned, så jeg kan skirve under på at tiden går fort her. Snøen fortsetter å dale ned, og snowdays gjør at skolen er blitt kansellert hele tre dager i løpet av de siste uken, noe jeg syntes er gangske sykt. Det er heldigvis ikke altfor kaldt her da, så det hjelper litt på humøret. Men motivasjonen til skole må jeg lete litt lenger etter, for med så mye fri glemmer man nesten at man har lekser, og det er ikke bra. Men samma det, nå får jeg snart mitt første besøk her i storbyen!

I natt setter hele familien min seg på flyet, og det blir super koselig å se dem ugjen og kunne vise dem rundt i byen jeg bor i. Herlighet, det blir rart å ha dem her i New York, men jeg gleder meg masse. Jeg tror jeg har to søstre hjemme nå som tripper og sliter med å sove, så det blir nok en trøtt og sliten gjeng i full ekstase som ankommer imorgen. En hele uke har jeg dem her, og det blir kjempe spennende. Da skal jeg leke turist og for første gang se Statue of Liberty osv. Slike ting gjør man liksom ikke selv når man faktisk bor her. Det er vel noe med det at man føler seg som hjemme her, så da tenker man ikke over at det faktisk er mange serverdigheter som man må se som turist i byen også. Men da er det godt man får folk på besøk så man har en unnskyldning til å dra dit.

Nå må jeg bare få unnagjort mest mulig lekser, så jeg er good to go når familien kommer. 


Idag fikk jeg også vite at onkel og bestemor har tenkt jseg en tur til New York i slutten av april også, så det gleder meg masse. Da krysser jeg bare fingerene for at mine herlige venner også får skrapet sammen noen penger og hive seg over hit!

- Aurora Ammeli

Fresh Winter Air

For en herlig dag i NYC med Marthe!

Det er utrolig koselig å ha ei venninne du har kjent i flere år i samme by så lang borte fra hjemme. Plutselig møtes vi og opplever den store byen sammen. Det er ikke alltid like lett å ikke være rundt folk som kjenner deg så godt, så da er det godt å ha hun å snakke med noen ganger, så man føler seg litt mer forstått. Vi tok turen til Greenwich Village og vandret rundt mot Hudson River for så og spise i Meatpacking District. Jeg lærte til og med noe nytt idag! Brosteinene vi gikk på i Meatpacking District har det før i tiden rent massevis av blod pga slakting. Ikke så utrolig tilfredstillende, men spennende å vite. Der fant vi også veien til Chelsea Market, som rett og slett er en stor bygning som ser helt renovert ut, hvor de har laget et market innvendig med masse spennende matsteder og småbutikker. Innenfor var det murvegger, slitt overalt og fotoutstillinger blant butikkene. Jeg kjøpte med meg grønn te i løsvekt som jeg fikk prutet litt ned. Deretter vandret jeg oppover mot Flatiron District, og så videre til 42nd street og tog toget hjemover.
Man kan faktisk ikke klage på denne byen.

Nå må jeg bare jobbe med å bli frisk, for etter å ha vært syk helt siden jeg kom hit er jeg nå drit lei! Så "heihei" til senga, og natta til alle dere andre.
- Aurora Ammeli 

Show no harm

Jeg tok turen inn til byen alene idag, og for en gangs skyld hadde jeg med meg kameraet når jeg trengte det!

Da jeg ventet på at Marthe skulle bli ferdig på skolen, så tok jeg turen ned til Washington Square Park, og der hadde jeg et fantastisk møte med to fantastisk søte ekorn. De var noe av det søteste jeg har sett. I starten var det ene ekornet redd og stod opp med rak rygg for å beskytte seg selv mot meg. Men jeg var stille og rolig, og bevegde meg sakte, men sikkert mot ekornet som da skjønte at jeg ikke var farlig. Så dukket det plutselig opp et ekorn til ved føttene mine, og jeg knipset som vanlig i vei.



Kameraet vil alltid være min besteste venn.

- Aurora Ammeli

Snow day

Hvem hadde trodd jeg skulle dra fra Norge med en ganske mild temperatur og bare regn, for så og komme til New York hvor de spår en historisk snøstorm?

Ikke jeg iallfall. Men så historisk ble den da ikke. Vi hadde skoletime tidlig på mandag, for så å få beskjed at klasser utover dagen ble kansellert og at alt kom til å være stengt på tirsdag pga den velkjente "blizzard´en". Som nordmenn måtte vi bare le litt. Folk hamstet inn mat, dusjet og gjorde seg klare for strømbrudd. Det skulle jo snø, det var visst krise for Amerikanerne.

Man kan ikke akkurat si de er godt forberedt på snø, og det er noe som overrasket meg veldig. Mandagskvelden kom, det var da alle sa at det hele kom til å starte, og vi satt og så at snøfnuggene dalte rolig og fint ned. Fortsatt ikke noe krise mente da vi. Og verre ble det ikke. Kanskje litt ekstra vind kom utover kvelden, men ikke noe mer å skryte av. Så våknet jeg opp på tirsdags morgen og så for meg noe helt sykt ut av vinduet. Jeg var iallfall spent på å se hva Amerikanerne mente var en "blizzard". Og neida, det var ikke noe mer enn at det snødde og blåste litt. En helt normal vinterdag i Norge altså. Kan man si noe annet enn at Amerikanerne er litt søte og veldig flinke til å overreagere. De stengte jo nesten av hele Manhattan, haha! Men siden jeg ikke fikk oppleve så mye snø i vinterferien i Norge, følte jeg meg som ei lita unge og gikk ut i snøen og lekte. Det var utrolig koselig.

Nå bare nyter jeg utsikten av solen som skinner så det blir diamanter i snøen. Jeg er ganske glad i vinter, sånn egentlig.

- Aurora Ammeli

2 0 1 5

Og snart er januar over også. Guri, denne starten på året har bare flydd av gårde.

Jeg har nå vært hjemme i Norge en hektisk, men utrolig koselig, måned. Det å se alle igjen og jobbe litt var så godt, men samtidig føles det så altfor normalt. Jeg trodde kanskje jeg skulle kjenne det litt ekstra da jeg så alle igjen, men utrolig nok var det som en helt vanlig dag. Men fire måneder hadde gått siden jeg sist så dem, og det å gi alle en klem igjen var ubeskrivelig.

Nå er jeg tilbake i det lille rommet mitt på dormsene, og et nytt semester har startet. Femten uker med fem nye fag, og kanskje blir dette til og med mitt siste semester. Det er så vanskelig å prøve å finne ut av livet. Hva skal man gjøre? Hvor ender jeg opp om 5 år? Hvilken vei skal man ta? Jeg sitter og tenker og grubler, og har gjort det i flere måneder. Gått fram og tilbake. Jeg fullfører graden for å kunne ha et bedre grunnlag når jeg så skal tilbake til Norge og ta en bachelor. Eller, jeg drar tilbake til Norge fordi det kanskje er en litt dyr skolegang og medielinjen her er ikke akkurat slik jeg håpet den skulle være. 

Jeg tror jeg har landet nå, jeg lar iallfall opptaksprøvene bestemme litt for meg. For meg er media slik vi arbeidet på medielinjen i Horten på Videregående. Jeg savner de tre årene, for der fant jeg virkelig meg selv gjennom kreativiteten min. Men skolesystemet her er helt annerledes, og det trenger ikke nødvendigvis være negativt. Men i mitt tilfelle er det litt det, og jeg er redd jeg kommer til å kjede meg her gjennom fem semester til. Jeg vil bare komme i gang med ordentlig arbeid innen media. Derfor skal jeg nå prøve å komme inn på Westerdals. Så da er det bare å jobbe med flere opptaksprøver samtidig som skolearbeidet her disse månedene. Også må jeg jo selvsagt oppleve byen mye mer enn jeg har gjort til nå. Når man starter på noe helt nytt, så må man først tilvenne seg den nye hverdagen, de nye folkene og den nye kulturen. Det gikk forrige semester til, nå må jeg faktisk gjøre ting jeg selv har lyst til. Man må jo gjøre det verdt oppholdet.

Det er et nytt år, men det betyr ikke at hjernen min startet på nytt med tankegangen. Den surrer mye, det skal jeg ærlig innrømme. Men noen ganger kommer den på kloke ting, og det er da du skal gripe fatt og komme til en liten konklusjon. Og det er det jeg nå har gjort, så jeg håper den går gjennom.

Jeg er klar for å nyte livet og oppleve mer.

- Aurora Ammeli

Christmas feeling in New York

//Rockefeller Center

I går dro jeg inn til byen en siste tur for å kjøpe inn de siste julegavene. Dagene går bare til eksamenslesing og skriving av oppgaver. Det er altfor mye å gjøre noe mot slutten av semesteret, så det blir ikke mye søvn og morro. Men jeg unnet meg en tur inn for å se juletreet på Rockefeller slik at jeg kunne prøve å få litt julestemning. Jeg møtte også Marthe Skoglund som jeg ikke hadde sett på lenge. Det er rart hvordan man flytter bort til samme by, men fortsatt lever to helt forskjellige liv. Utrolig koselig var det iallfall å ha en liten lunsjdate med henne før vi begge vender snuta mot Norge igjen om ca en uke. Herregud som jeg gleder meg.

Norge - vi sees om 9 dager!
- Aurora Ammeli 

Det er godt å være norsk i New York...

... Og det er bare pga sjømannskirken.

De hadde nemlig et julemarked. Jeg har ikke sett oss nordmenn så glade før på lenge. Sjokolade, tyrkisk pepper, rosinboller, rekesmørbrød, solo, gløgg, pepperkaker og makrell i tomat. Det var utrolig rart å se norske produkter igjen og høre ukjente folk snakke norsk til oss. De hadde så mye mat, vi ble jo helt overveldet. Rosinbolle har aldri før smakt så godt, og jeg klarte rett og slett ikke slutte å smile da jeg var der inne.

En dag med ordentlig god julestemning. Litt norsk og litt amerikansk, Jeg fant nettopp ut at Bryant park, parken vi går forbi når vi går til Grand Central, hadde julemarked og skøytebane, så vi måtte jo gå gjennom der for å kjenne på stemninga. Det er ikke overalt du har utsikt over en skøytebane midt i en park med Empire State Building i bakgrunn...



Tihi, nå gleder jeg meg til julegranstenning på Rockefeller Center onsdag 3 desember. Tjohei.
- Aurora Ammeli 

Hudson River View

// 30 november 2014

- Aurora Ammeli

Last month of the year.

Og så var det jammen meg 1 desember.

Tiden går fort, samtidig som nedtellingen til hjemreise går veldig sakte med tanke på at jeg egentlig bare vil hjem og klemme alle nå. Ja, akkurat nå.
i skrivende stund ble klokken over midnatt, og så enkelt som det er vi inne i en ny måned. Det er første desember, og Stine har bursdag. Det er 18 dager til jeg kan sette meg på flyet på vei hjemover. Det er 19 dager til jeg ser Norge igjen. Imorgen kan vi se på Blåfjell og Månetoppen. Imorgen må jeg begynne å forbrede meg til finals. Joda, jeg skal jo såklart ha siste innspurt, aka masse eksamener, før jeg kan sny nesen mot Norge igjen. Jeg håper virkelig at disse dagene går fort. For nå er jeg klar for å komme meg hjem. Jeg er klar for jula.

Mye har skjedd siden bilulykken. Først og fremst må jeg si igjen at alle har det superbra, og vi er alle tilbake i det normale humøret. Lekser derimot har blitt litt nedprioritert siden vi ble ganske preget av det som skjedde, og det har vært vanskelig å sette seg ned og konsentrere seg om skolearbeid. Men heldigvis var denne skoleuken veldig kort, for i Amerika har det nemlig vært Thanksgiving Weekend. Vi dro åtte personer, meg, Kenneth, Vilde, Rhiannon, Kristoffer, Jimmy, Alex og Danilo, til Garret som bor på Long Island. Der tok foreldrene hans oss imot med åpne armer og kunne ikke vært mer gavmilde. Vi var hos dem fra onsdag til fredag, og vi hadde ikke ord for hvor godt det var å være i et hus igjen. Peis, ordentlig dusj, ingen kantinemat, senger som er behagelige og en ordentlig stue med en stor TV. Det føltes som vi var der en evighet. Herlig var det.

We had a blast. Min første Thanksgivingfeiring i et ekte Amerikansk hus. Det var bare så utrolig koselig og veldig morsomt å ha opplevd.
Det snødde til og med på onsdag! Jeg, Thea og Rhiannon satt i loungen på formiddagen og fikk julestemning av å se det dale ned og bli hvitt utenfor, tanken på at vi hadde noen feriedager og siden vi spilte julesanger. Nå gleder jeg meg såå til jul altså.

Så nå har det vært en uke hvor hodet mitt ikke har tenkt noe på skole eller at jeg har masse å gjøre. Jeg har klart å slappe litt av, eller iallfall stengt ut alle tanker som gjør meg stresset. Vi har prøvd å nyte fridagene så godt som mulig. Forrige helg varmet vi til og med opp med å dra på en diner i Tarrytown. 12 stykker tok taxi og hadde det utrolig morsomt. En mer Amerikansk diner har jeg ikke sett. Vi spilte musikk på jukeboksen som var på bordet vårt, Grease-musikk så klart, og spiste burger med milkshake ved siden av. Mens denne helgen etter at vi kom tilbake fra Long Island, så kom vi på at vi hadde dormsene for oss selv uten spesielt mange vakter som fulgte med oss. Det var så tomt og deilig. Ingen i dusjen. Spill så høy musikk du vil fordi ingen hører den. Gå rundt i alle kjøleskap og se om du finner noe godt. Jeg, Kenneth, Vilde og Jimmy er blitt en kaffe&Baileys-gjeng, vi smakte Egg Nog og spiste søtpoteter. På fredag tok vi til og med turen til Celtic igjen, long time no see. Der hadde vi ikke vært siden dagen før ulykken, så det var utrolig koselig og se Robby, bartenderen igjen. Puben var full av mennesker, og vi koste oss gløgg ihjel.

På lørdag vekte Marthe meg da hun kom hjem fra hennes Thanksgivingfeiring, og jeg facetimet med Kafferietfamilien min som var på julebord. Jeg har aldri ledd så mye under en videosamtale på internett, men fyfader så morsomt det var å se dem alle bytte på hvem som holdt telefonen, høre samtalene og få være en liten del av en brøkdel av alt det gale de gjorde. Jeg virkelig elsker den gjengen! Senere den kvldn var nesten alle av de internasjonale, pluss Colton (amerikaneren fra California), tilbake, så vi samlet oss og nøt siste kvelden med ferie og dormsene for oss selv. 


The Jukebox


Vilde, Marthe, Colton og Jimmy

Idag har jeg og Marthe vært i Manhattan for litt julegaveshopping. Det var en nødvendig tur som ga meg litt avbrekk fra folk og campus, og som bare fikk meg til å nyte livet litt. Jeg elsker å dra inn til byen og gå rundt og kikke. Da forsvinner bekymringene litt, og man kan puste litt ordentlig ut for en stund.

Nå er det på tide med litt søvn for imorgn er det skole igjen...
HA EN FLOTT START PÅ DESEMBER
- Aurora Ammeli 

Brooklyn Bridge...

... by night.



Bildene tok jeg da jeg og Petter var i byen i forrige uke. Da kombinerte vi frisørtime på Union Square med litt frisk luft på brua. Jeg ble helt overrasket over hvor fint det faktisk var der om kvelden. Utsikten var nydelig, selv om det regnet og blåste, og jeg tror nesten det er en av de beste opplevelsene hittil. Denne byen er virkelig noe for seg selv!

- Aurora Ammeli

Put on a brave face.

Nå kan jeg endelig kanskje puste ut litt.

Med bare en time søvn inatt, merker jeg nå at jeg egentlig bare er helt tom. 
Hva gjør når klokken er 4 om natten, og du får en snap fra en god venn hvor han har på seg nakkekrage og du ser han er på sykehus. Du har sittet og sett filmer og hatt en rolig lørdagskveld, mens tre av vennene dine bestemte seg for å dra ut. Det første jeg tenkte var at nå har Kenneth vært i en slåsskamp. Jeg prøver å ringe utallige ganger, jeg visste jo at han nettopp hadde hatt telefonen i hånden. Så får jeg en melding hvor det står "bilulykke". Jeg vet ikke helt hva som skjedde inni meg da, eller hva jeg tenkte, men jeg vet ihvertfall at hjertet nesten havnet i halsen. Jeg hadde sittet og ventet på at de skulle komme inn døra, men de gjorde aldri det, så da tenkte jeg bare at de sikkert gikk rett til sengs. Men neida. Petter og Edda var med meg, og jeg gikk for å hente meg med Kristoffer og David også. Vi fikk lånt en bil og kjørte rett til emergency. Kenneth svarte endelig på telefonen.

Han var i sjokk rett og slett, visste ikke helt hva han skulle si. Men han kunne faktisk snakke. De hadde kjørt i en bil på vei hjem fra byen, og det endte med at bilen ruller bortover og ender oppned. Han sa det var som å være i slow motion. Det sykeste var at både han og Danilo hadde hatt på følelsen at noe kom til å skje den kvelden. Men man tenker jo aldri at det er sant. Ting skjer jo ikke med deg selv, så da tar man sjanser... Helt til det faktisk går galt.

Fem litt stressa og forvirret ungdommer ankommer emergency avdelingen hvor vi bare får beskjed om å dra hjem igjen, for der skulle det tas masse prøver og de visste foreløbig ingenting. Det var en helt jæblig beskjed å få. Alt jeg ville da var bare å se dem, snakke med dem, og få et bevis på at alt var bra med dem. Danilo svarte ikke på mobilen som gikk rett til telefonsvar, så vi ante bare at Kenneth var i orden og at alle var bevisstløse da ambulansen hadde hentet dem. Securitas på emergency avelingen sa abre at det var mye blod, kaldt og en totalsmadret bil. Men at det ikke var noen alvorlige skader. Så vi dro tilbake til dorms, men søvn var oppskryt for meg.

Når man er internasjonale studenter er det å havne i en ulykke utrolig urovekkende. Man har ikke familien rundt seg, og da er det faktisk vi som er familie. Jeg dannet en fellesgruppe med alle med en gang, så de fikk riktig informasjon da de så våknet og fikk se et par bilder eller høre noen rykter. Når klokken blir ca 11 på morgenen tar vi på oss klær igjen og setter oss i bilen på runde to til emergency rommet. Kenneth snakker jeg fortsatt med i telefonen, noe som var veldig viktig for meg slik at jeg visste at han fortsatt hadde det bra. De var jo helt alene. Da vi kommer fram er det så dårlig orden i resepsjonen. De aner jo nesten ikke hvem vi spør etter, for de hadde nesten ikke noe informasjon. Men med litt masing, og forklaring om at familien er på andre siden av kloden, og at vi er familien her nå, så får vi endelig lov til å komme inn to og to. Kenneth sitter der og bare gliser litt forsiktig når jeg og Marthe ser han. Et stygt sår/kutt på armen, og ellers bare mørbanket i hele kroppen, det var det han kom seg unna med. Flaks til tusen. Han fortalte at han var helt sikker på at de kom til å dø da det skjedde, men flink som han var klarte refleksen hans gjøre at armen beskytter fjeset under krasjet. Kim, som var sjåføren, har nesten ikke en skramme, men føler seg helt forjævlig pga skyldfølelse. Så får jeg endelig lov til å se Danilo som jeg fikk høre var ganske traumatisert etter ulykken og var helt alene uten mobil. Med brukket skulder, flere stygge sår og fortsatt nakkekragen på, sitter han der og får endelig selskap på et ellers trist sykehus. Jeg har aldri sett en person som har vært så redd før.

Alle har følt på det idag. Meldinger har strømmet inn, og jeg har prøvd å oppdatere alle så godt som mulig, men det har ikke vært lett. Vi er så mange, og alle blir så bekymret. Kim ble skrevet ut først, så rundt kl 15 gikk vi for å spise frokost mens Kenneth fikk på et par siste sting på armen. Nå er han og Kim trygt tilbake i dorms, mens Danilo og en jeg ikke helt vet hvem er, ligger fortsatt på emergency avdelingen med brudd i rygg/nakke. 

Jeg føler meg egentlig litt tom nå. Ting gir ikke mening. Sånt går ikke an å se for seg skjer, og når det faktisk skjer så blir man helt slått ut. Jeg er bare så utrolig glad og takknemlig for at alle faktisk har øynene åpne, kan snakke og føle alle ledd på kroppen. En ulykke som kunne gå riktig galt og endt utrolig dårlig. Det gikk faktisk bra. Det er det lov å si, under omstendighetene. Det er bare helt sykt.

I Amerika er det lov å kjøre med litt promille i blodet. Hvorfor det skjønner jeg absolutt ikke. Trafikken her er syk, mindre regler og lett og få lappen i forhold til Norge. Sånne ting skjer, det er bare så utrolig trist når det faktisk gjør det.



Vær så snill aldri kjør i fylla.
- Aurora Ammeli

Can´t believe I live here


//Brooklyn Bridge

I love this part.
- Aurora Ammeli 

Coffe in a paperbag

Ja det er sant, det er Amerika jeg bor i. Eller rettere sagt New York.

Vi snakker om det stadig vekk. Det er da vi faktisk må godkjenne med hverandre om vi faktisk er der vi er akkurat nå. For følelsen er der ikke av en eller annen grunn. Dette er noe vi alle har sett så lenge frem til, også når man da plutselig er her så føles ting så normalt. For det er jo faktisk det det blir etter en stund. Normalt. Den nye vanlige hverdagen. Når man snakker om New York, så tenker man den utrolig store og spennende byen. Men av en eller annen grunn virker den ikke så stor lenger. Nå skal jeg ikke si at jeg har rukket å oppleve alle kriker og kroker, altså jeg har ikke sett alle ting i det hele tatt enda. Men det er faktisk byen jeg nå bor i, og det føles egentlig ganske normalt. Og det er da det er skummelt å tenke over hvor man faktisk er. For det skal ikke være normalt. Jeg er i Amerika, i New York. Jeg går på College. Jeg bor for meg selv i et lite romt med mange andre i samme situasjon som meg, rundt meg. Familien er ikke rundt meg, det er heller ikke de gamle gode vennene mine. De som skal gjøre hverdagen trygg, iallfall de som gjorde det. De er ikke her akkurat nå, og det er den veldig rar tanke som slår meg noen ganger. Jeg har ikke personen rundt meg som leser blikket og tankene mine føre jeg faktisk rekker å fange det opp selv. Mamma er ikke her for å lage mat til meg. Vaskedamene vasker heller ikke rommet mitt. Jeg er igjen i Amerika. Der hvor det er vanlig å bestille take away og kjøre bil overalt. Der hvor du ikke aner hva du spiser, for matregler her finnes nesten ikke. Det er igjen et av verdens største og mest kontrollerende land som har alt. Det er en storby jeg bor i hvor alle drømmer tydeligvis skal gå i oppfyllelse. Igår kjøpte jeg og Vilde frokost i Dobbs Ferry på en bagelsjappe og fikk kaffen og muffinesn vår i en brun papirpose. Ja, her har de bagels med alt mulig rart på overalt. Og store "null-kvalitets"-kjeder som skryter seg altfor langt opp i ingenmannsland av kaffen deres. Det er så annerledes, samt så utrolig spennende. Og dette har nå blitt normalt og naturlig. Det skremmer meg.

Jeg trives å bo i Dobbs Ferry, en 40min togtur fra Manhattan. Da får man en rolig atmosfære rundt seg, og kan faktisk prøve å konsentrere seg litt om skolen, som faktisk er det vi er her for. Men såklart skulle jeg ønske jeg fikk mer tid til å utforske storbyen på, men det er faktisk hva du selv gjør det til. Jeg skal bli bedre på det, men samtidig så trives jeg med rolige dager på campus med gode folk i loungen og utsikt mot Hudson River og høstfargene. Vi har koselig resturanter med god mat i hovedgaten, og gåturen til butikken er bare sunn for sjela, selv om den virkelig uendelig når man tenker over det. Man kan kanskje si vi alle begynner å bli late amerikanere, spesielt når vi velger heisen framfor trappene opp til 3-etasje etter å ha kjøpt mat i kantina på en lørdag. Men jeg vil heller si at hverdagen er behagelig.

Om noe skal sier, så er det det at jeg er glad vi er de folkene vi er her. Såklart blir det ups and downs når man er en gruppe som lever oppå hverandre, sånt kommer med pakka. Men vi er alle så forskjellige, og det er alltid bra når man er en stor gjeng. Godt og blandet som jeg liker å kalle det, det er oss det. Takk gud for at vi også har et treningsstudio på campus som er gratis for alle studenter. Det hjelper litt på samvittigheten om at vi faktisk bor i fast food landet. 

Jeg lover at jeg skal prøve å huske hvordan man betaler med norske penger igjen, og at jeg fortsatt er like glad i kvalitetskaffe når jeg kommer hjem. Borte er bra, men hjemme er best. Å være her er utrolig spennende, men som jeg også merket da jeg var på backpacking, det er at jeg er norsk, og det trives jeg med. Jeg elsker å reise, men det å vite at jeg kommer hjem til landet mitt igjen, er alltid en reddende tanke når ikek alt kanskje er som det skulle ha vært. Jeg liker nye eventyr, men det å ta på seg koseklærne og krølle seg under teppet i sofaen med en kopp "babyte" og familie og venner rundt seg slår alt. 


En liten forhåndssmakebit på julesjokoladen

Jeg tror faktisk jeg er verdens mest ubesluttsomme person når det kommer til avgjørelser om fremtiden, men det stopper meg faktisk ikke i å prøve meg ute i den store verden. Over og ut fra hodet mitt som alltid strømmer av tanker.
- Aurora Ammeli 

En - To - Tre - FACEPLANT

37 dager til jul, gitt! Endelig går tiden litt fort her på andre siden av det store havet.

Det har vært noen litt lange, men samtidig har de flydd litt av gårde, og daffe uker. Var det ikke nettopp oktober? Og nå er vi allerede i den tolvte dagen i november. Åå som jeg elsker det at julefølelsen kommer krypende inn på deg. Snart kan vi høre på julesanger for fullt og gå på juleshopping. Gotta love this time of year.

I forrige uke leverte jeg inn tre forskjellige typer eksamensoppgaver. Ingen jeg ble spesielt fornøyd med, men som gikk helt greit. Det var iallfall utrolig deilig å avslutte uken med høydepunktet på fredager. Fredager altså, dagen i uka vi ser frem til med en gang dagen er over. Da er alle lei skolesnakk og vil bare ha det litt gøy og glemme alt for en kveld, så da sier det seg selv at det blir god stemning. Denne gangen fikk vi med Rhiannon på litt mer moro for en gangs skyld også, så en gjeng dannet en Tequilakonkurranse, noe jeg såklart droppet ut av siden det ikke helt faller i min smak. Vi startet med pre-drinks hos meg for så å flytte oss til Danilo da vi begynte å bli en større gjeng. Hva som skjedde aner jeg ikke, men kvelden utviklet seg til å bli en av de morsomte, men samtidig mest rareste kveldene her. Vi kom oss alle sammen etterhvert til Celtic baren i Dobbs, og ble der hele kvelden. Det var ingen som kom seg videre derifra for en gangs skyld, så det var jo egentlig veldig koselig. Men en god kveld endte merkelig. Da vi var på vei tilbake, meg, Danilo, Rhiannon og Tanja, så klarer jeg på en eller annen måte og snuble i en gren i Aqueduct, som er stien mellom Dobbs sentrum og campus. Og ikke bare det, men jeg tenkte jo ikke over å ta med imot med hendene, noe man vansligvis gjør automatisk. Så joda, jeg fløy og landet rett på fjeset. Au. Ja, det stemmer det. Danilo var så snill og ga meg skjorta si så jeg kunne tørke litt blod fra fjeset, selvom jeg sa at alt var helt fint, men så kunne jeg kanskje ikke helt se selv hvordan jeg så ut. For synet var ikke bra da jeg så speilbildet mitt. Så begynte smerten og komme også. Jeg møter på folk etterhvert som alle kommer seg tilbake fra Celtic, og reaksjonene går i gapende munner og spørsmålet "Hva har skjedd?", "Har du vært i slåsskamp?". Overleppa mi var superhoven etter at den hadde truffet tennene mine og fått et stygt kutt. Den ene tannen min manglet en bit, og jeg hadde masse skrubbsår rundt munnpartiet. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne bryte ut i latter flere ganger den helgen, men i flere dager gikk jeg uten å en gang kunne røre på overleppa. Er det mulig å ha så uflaks?





Mat ble det ikke mye av i helgen, med tanke på at det var ikke mye jeg klarte å stappe inn i den lille åpningen jeg klarte å lage med munnen, og tygge kunne jeg heller ikke. Og hver gang folk så på meg vendte alltid munnvikene deres oppover, for det så jo bare utrolig komisk og dumt ut. Jeg satt med en fryst ertepose halve lørdagen, og følte jeg var på utstilling. Thea tror jeg aldri får sagt det nok hvor dumt og idiotisk det er at jeg faktisk ikke tenkte å ta meg imot med hendene foran fjeset. Og Petter gjør ikke annet en å bryte sammen i latter hver gang vi går forbi noen som spør meg hva som har skjedd, noe som skjedde hele mandagen da jeg måtte møte opp i timer med fjeset mitt. Kenneth sitter bare med det største gliset og rister på hodet når han ser meg. Altfor uflaks, men noe jeg definitivt bare sitter og ler av selv. Jeg skypet faktisk med Kristian og Julie som allerede hadde startet på jobb bare en liten stund etter at det skjedde. Fikk ikke snakket så mye med dem, for de var mest opptatte av å få tatt flest mulige bilder av det udyret som satt på andre siden av kameraet. Jaja, sånn kan det gå.


Jeg syntes litt synd på meg selv fredagskveld, ja


Forsøk på et smil her fra min side... Heh...

Ellers fikk vi endelig sparket oss litt i baken og lagd hjemmelagd middag igjen. Og da måtte jo såklart norsk taco igjen på menyen. Amerikanerne og engelskmennene bare ler når vi kaller det norsk taco, for de skjønner virkelig ikke hva forskjellen er når vi forklarer hvordan vi lager det. Men altså, det smaker forskjell - så da blir det jammen meg norsk taco det skal hete! Kristoffer stod for kjøttdeigen, for deg fikk ikke jeg lov til å nærme meg engang, og jeg fikset resten. Namnamnam.


Felles matlaging må gjøres oftere, for da blir stemninga på topp, og det smaker jo så utrolig godt!

Jeg må også bare legge til noe utrolig morsomt jeg og Rhiannon kom over her om dagen. En hauk! Den stod bare rett ved siden av oss på et tre midt i Aqueduct. Igjen, vi bor virkelig i en dyrehage, for dagen etterpå stod det et rådyr rett ved stien som bare stirret på oss og gjorde oss ikke en flue.



Jaja, nå begynner endelig klokken nærme seg 09 i Norge, og jeg kan ringe Lånekassen. Jeg hater virkelig den store tidsforskjellen noen ganger...

God morgen blir vel riktig å si for dere i Norge nå?
- Aurora Ammeli 

Halloweekend

Da var det søndag igjen, og det er 47 dager til juleferie.

November måneden har kommet, og det høres ut som det er den verste stormen ute. I flere dager har vinden holdt på som om den skulle ha vært gal. Det er en måned til desember, snart Thanksgiving, og jeg har hørt på den første julesagen for i år. Kan det ikke komme snø snart? DET hadde vært koselig det.

Halloween er over. Det er helt sykt hvor serriøst de tar det her i Amerika. På torsdag var det en International Halloween party downtown i Manhattan, så jeg og Petter kledde oss ut som Mario&Luigi, og vi dro en stor gjeng innover og hadde det overraskende gøy. Som vanlig startet vi dansegulvet, og til slutt danset alle. Det var utrolig gøy å se alle de forskjellige kostymene, men det morsomste var at alle ville ta bilde med meg og Petter. Vi holdt på å le oss ihjel. Det er jo ikke akkurat vanlig for oss når randome folk spør om å ta et bilde. Iallfall ikke når så utrolig mange gjorde det. En stund stod vi på et sted kjempe lenge og det kom bare fler og fler som skulle ha bilde med oss. På fredag, selve Halloween, dro vi inn til byen for å se Halloweenparaden. Det var ikke akkurat slik vi trodde, og dro hjem litt tidligere. Men det var virkelig verdt å se hvordan hele byen kommer til liv under denne dagen. Husene var pntet med spøkelser og spindelvev, gresskar overalt og alle i kostymer. 

Nå må jeg bare få fullført skolearbeidet. Jeg merket at motivasjonen, det å faktisk sette seg ned og konsentrere seg ordentlig, er utrolig vanskelig. Det er så mye annet man gjerne vil gjøre, og da blir lekser noe som bare er i veien. Men nå har jeg faktisk en take home exam til imorgen, og en stor paper og midterm på tirsdag. Så jeg må nok bare skjerpe meg litt nå, og prøve å sette meg inn i det. Så har jeg bestemt meg for at jeg skal iallfall ha en full dag i Manhattan til uka. Det skjer!

Ha en flott søndagskveld, Norge.
- Aurora Ammeli

Forbredelser til Halloween

Nå er det snart midnatt nok en dag, og en ny dag venter. Men for andre gang på rad, kommer jeg nok ikke til å legge meg med en gang.

Om ikke så altfor mange avsnitt begynner hjemmeeksamen en av to å bli ferdig. For at jeg skal klare å kunne nyte denne helgen, siste i oktober hvor Halloween gjemmer seg, må jeg fullføre noe arbeid! Ikke bare har jeg de to store oppgavene som skal skrives, men jeg må også få tid til å øve til en vanskelig, med stoff jeg ikke skjønner noenting av, midterm jeg skal ha på tirsdag. Så det er virkelig bare å stå på både dag og natt, mest natt siden jeg blir gal om jeg ikke sosialiserer meg, for at Halloween kan kunne nytes fullt ut.

Idag dro jeg, Stine, Thea og Petter inn til White Plains for å fikse siste ordninger til kostymene våres. Stine drar faktisk hjem en uke til Norge imorgen for en opptaksprøve til fengselsskolen, så hun går desverre glipp av Halloween i Amerika, og vi er maks sjalu for at hun vår puste inn norsk luft igjen. Men litt shopping har man alltids tid til, og viktigst av alt så trengte Thea kostyme. Så det ble flere timer traskende rundt i White Plains fylt med regn og barnslig moro. Det går virkelig ikke an for oss å gå rundt i butikker uten å finne på morsomheter på veien. Galskap kan noen kalle det, normalt kaller vi det. Alt i alt ble det en koselig dag, og da kan jeg med god samvittighet sette meg ned med ark, notater og word foran meg.


Jeg og Petter gikk helt crazy inne i Potterybarn for kids hvor de hadde drømmerommet til Petter med masse tog. Skulle ønske barndommen varte evig!


"Hvor høy er jeg egentlig?" "5.1 inch bare? Ehm.. hva står det for egentlig?


Altfor gøy hvor mye rart man finner i kostymebutikker i Amerika.

På starten av dagen idag var jeg forresten hos mentoren vår for å sette opp timeplanen til neste semester. Da får jeg startet med litt tv og radio produksjon så jeg får sett om jeg vil fortsette med det her eller ikke. I tillegg har jeg satt opp en dag på campus i Manhattan, så da har jeg en grunn til å dra inn til byen hver uke med et håp om at tilværelsen her kanskje blir litt bedre. Så det blir veldig spennende!

Nei, nå får jeg fortsette å skrive om den fantastisk tørre filmen fra 70-tallet. Wish me luck!
- Aurora Ammeli 

To Build A Home

Musikk. Kald høstmorgen. Solen som skinner inn gjennom persiennene. Stillhet. I mitt eget selskap.

Det er slik en mandagsmorgen skal starte. Selv om det var tidlig, for tidlig, på morgenen, så var det godt å starte mandagen på den måten. Det var en lang dag, som mandager alltid er med tre timer aka 9 timer skole. Men jeg kom meg gjennom dagen denne uken også. Nå spiller "To Build A Home" i ørene, en sang som betyr mye og jeg aldri blir lei av. Den roer meg ned, og det er noe jeg trenger nå. Musikk renser sjela litt noenganger. Det er rart hva melodier kan gjøre med deg, men jeg merker sanger forbinder meg med noe, alle sammen. i stad poppet det sommerminner opp da jeg hørte på musikk på vei til butikken. Jeg savner sommeren, alt det minneverdige som skjedde, alle latterene, gode samtalene og overraskelsene. Det er godt å se tilbake til, og det varmer å vite at jeg har mennesker som alltid vil være i livet mitt. Jeg tror ikke alle helt kan skjønne seg på det å faktisk dra fra alt. Jeg var den som dro fra vennegjengen min, alle andre ble igjen. Skjønner de helt hvordan det er for en person å dra helt alene og begynne på nytt, mens de fortsatt er igjen og gjør det samme. Ja, det betyr at jeg har gått et skritt videre ut i verden, men det betyr ikke at jeg ville dra fra dem. Helt ærlig er det veldig lett å føle seg alene når man begynner på nye kapitler i livet. Man har alltid gode og vonde dager, men det er da noe som følger med livet. Det jeg mener å få fram er at det ikke er så lett å vite at alle liv går videre uten at du helt vet hva som skjer. Jeg liker å bry meg, jeg liker å vite, jeg liker å støtte. Jeg vil være der. Men nå henger jeg fem timer etter Norge, så da strekker det ikke helt til. Det er en tilvenning, og jeg tror det er på tide ta seg en liten egoistisk tur inn til Manhattan. For noen ganger må man faktisk ta tid til seg selv også, og det merker jeg at jeg er veldig dårlig på.

Jeg må bare nevne hvor rart det føles å faktisk bo i Amerika, i New York. Det føles absolutt ikke virkelig. På en måte føles det som jeg er utrolig langt hjemmefra, men samtidig føles det litt nært og kjært her. Det er ikke skummelt, jeg føler meg trygg. Når jeg ser ut av vinduet, tenker jeg ikke at jeg bor i statene. Jeg tror ikke jeg helt skjønner hvor jeg er. Hjernen min er nok bare et stort surr. Det skal ikke være lett, men hvem har sagt at livet noen gang er lett?



Nå trenger jeg en god natt søvn fylt med frisk høstluft. Morgendagen startes nok med en treningsøkt, det skal bli godt å komme igang med det igjen eter en uke fri. Så får jeg avslutte med å begynne på paper til European Trends In Film faget, og planlegging av uka. Jeg skal ikke sløse den bort.

Jeg kom nettopp på at Halloween er til helgen, så det skal bli spennende å se hvordan amerikanerne gjør det!
- Aurora Ammeli

Et stykk lat uke

Forrige uke var slappe-av uke for Aurora. Det var iallfall et forsøk på å bli litt friskere.

Og det hjalp litt, men så er det ikke akkurat sånn at det skal være noe bra å gå fra varmt til iskaldt heller. Varmeovnene er jo skrudd på i hele bygget, både skolebygget og campus. Så enten er det kaldt når man er ute og på rommet mitt siden jeg liker å ha vinduene oppe, eller så er det glovarmt siden varmeovnene får rommene til å bli en badstue til tider. Men jeg skal ikke klage, jeg elsker jo høsten. Det er en så vakker årstid, og det å sitte i loungen og se utover mot Hudson Rver og fargene på trærne på andre siden av elven, det er ganske på pent det, ja.

Nå tror jeg flere av oss begynner å få litt hjemlengsel, teller ned til juleferien og vil komme seg hjem til nært og kjært for noen ordentlig gode klemmer. Det kommer til et punkt hvor man rett og slett blir litt lei av alt. Du kan tenke deg, man endrer livene sine totalt, så det kommer jo som et lite sjokk i starten som man bare må venne seg til, for sånn er det bare. Og det har vært veldig fint, mistforstå meg ei, men så kommer man til det punktet hvor det kan bli litt overvelmende, og da blir ting litt sårt, for man savner det trygge og varme der hjemme. i dag er det 53 dager til jeg setter meg på flyet hjem til Norge for en måned med juleferie igjen, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til det, samtidig som det blir veldig rart å dra hjem for en liten tid for så å komme tilbake hit igjen. Jeg er jo blitt glad i stedet. Rommet mitt er hjemmet mitt nå, og jeg er jo utrolig glad i byen. Selv om mange kanskje ikke liker å bo i Dobbs Ferry, så syntes jeg bare det er koselig. Men jeg skulle ønske jeg hadde tid til å ta turen inn til Manhattan oftere, jeg er bare vldig dårlig på å regulere tiden min mellom skole og fritid. Men det skal bedre seg, for det å dra ordentlig inn til byen er som terapi for hjernen. Det er jo derfor jeg er her, så da må man faktisk se litt vekk fra skolearbeidet, evt ta det med seg, og få inn litt storbyluft. 

Idag fikk jeg karakter på presentasjonen jeg hadde i forrige uke i "The Dark Genres", og jeg fikk A og ble så glad! Det er virkelig godt å få tilbake et slikt resultat da jeg i starten trodde det faget kom til å bli veldig vanskelig og så ikke for meg at jeg kom til å klare det. Det er da altså to av to toppkarakterer, så jeg får bare fortsette slik i det faget, så er det iallfall noe her borte jeg klarer å mestre på en måte jeg ser meg fornøyd i. Sånn er det å ha for høye forventninger til seg selv... Men det skal sies at skolearbeidet blir pushet til siste liten alt for ofte. Som Vilde sa istad "jeg merker at jeg ikke bryr meg helt, serier kommer først". Haha, det er skummelt, men faktisk sant. Jeg, vilde og Rhiannon skulle alle gjøre lekser i loungen i helgen, men endte opp alle sammen å se på Vampire Diaries på hver sin laptop. Men nå er ukedagene her, så da må jeg faktisk sette meg ordentlig ned, for neste uke har jeg to store innleveringer og en midterm helt i starten av uka, så da er det bare å stå på! Det får vel forhåpentlig tankene mine over på noe annet også, og da går kanskje ukene litt fortere. 


Ja, så klart var vi på Celtic på fredag...


På søndag hadde Norm bursdag, en av amerikanerene som er med i "lounge-gjengen" vår. Det var utrolig koselig! Vi gikk ut og spiste på den italienske resturanten i byen, og ble alle enige om at vi må prøve å gjøre dette oftere hver søndag - komme oss ut i frisk luft og spise ordentlig mat i godt selskap. Ingenting er bedre enn det.

God natt og sånt, Norge.
- Aurora Ammeli 

Jeg elsker høst

Brr...

Kulden har ankommet New York, og jeg elsker det. Den friske høstluften, fargene på trærne, og tanken på at julen nærmer seg. Det eneste er at de siste dagene har jeg følt meg som en frossepinne her på campus, noe som er rart siden jeg er nordmann og skal da være vant med slikt. Men det har vel noe med det at det kom så innmari brått, så jeg fikk litt sjokk. Idag derimot er varmeovnene slått på, og det gjør meg irritert! Jeg vil mye heller ha muligheten til å justere temperaturen selv... Da jeg og Kristoffer kom inn i loungen idag var det som en varmebadstue, og det første vi gjorde var å skru på AC og åpne alle vinduer for gjennomtrekk. Men nå er det for kaldt. Arg, dette er plagsomt.

Igår hadde jeg en presentasjon i "The Dark Genres" av filmen The Butterfly Effect. Grunnet sykdom ble det ikke så bra som det kunne vært, men læreren var snill mot meg, og hun sa jeg gjorde det bra, så da gjenstår det bare å se når jeg får tilbakemelding. Ellers må jeg nok snart begynne på en stor paper som skal leveres inn om en uke. Jaja, skolelivet dere, det er rart å være student igjen. Men humøret holdes oppe så godt jeg kan. Jeg er heldigvis ikke alene om det, alle går rundt å stresser over mid terms og diverse, så vi er alle i samme båt.

En ny tradisjon: sushilørdager! Vi har endelig funnet en god sushiresturant som smaker som hjemme. Haha, litt rart siden sushi er fra Asia, men jeg savner faktisk norsk sushi. Fremover nå skal vi iallfall spise sushi til lunsj hver lørdag, for da er det kjempe billig, så det er en perfekt anledning til å unne seg noe godt. Da fikk vi også sett Dobbs Ferry sine nydelige høstfarger. Ellers er campus fortsatt en graveplass og livet er fortsatt bra.


Godtfolket på Celtic, hvor vi alltid er, på fredag.




Jeg skypet forresten med jobben under et kurs igår, og det var super koselig. Rart å se alle samlet igjen. Jeg savner det, og gleder meg masse til å jobbe med kaffe igjen i jula.

Nå er det tilbake til lekser før jeg har time om to timer.
- Aurora Ammeli 

Pompeii

Snufs.

Nå ligger jeg fortsatt daff som ei skildpadde i senga, og her har jeg ligget helt siden jeg fullførte klassen min i formiddag. Høst for meg betyr forkjølelse, og ja i hele to mnd. Hvert år er det slik, og sånn får det bare være. Så jeg har gode og dårlige dager, og de siste to dagene har definitivt tatt litt på... Men det kan jeg takke meg selv for som er så sta og absolutt skal trene selv om nesa er tett. Nei nei ja ja.

Denne uken har bestått av panikk oppe i hodet mitt. Jeg har skrevet meg en liten oversikt over viktige datoer og innleveringer, og ja, det er mye. Det er så mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg, og verre blir det nå som mid terms nærmer seg i alle fag. Hvordan skal man ha tid til å ha det gøy da, tenker jeg bare... Men det er derfor vi har helgen, eller nærmere sagt fredagene. Vi har satt oss en avtale på at her fredag SKAL vi komme oss ut herifra og ha det fett, for hvis ikke blir vi alle gale, det er jeg helt sikker på. For en uke siden så vi jo Bastille på Radio City Music Hall, og det var heelt magisk! Creds til et fantastisk band, vi koste oss så utrolig mye. Og på søndagen hadde vi billetter til en amerikansk fotballkamp hvor Jets spilte mot Broncos. Det var meg, Vilde, Rhiannon (Britisk), David (Irsk) og Jenny (Sør-Koreansk), og vi hadde det helt fantastisk. Jeg og Vilde kunne jo egentlig ikke en liten ting om dette spillet, men atmosfæren som møtte oss utenfor stadioen, og bare hvordan publikumet oppførte seg under kampen var virkelig nok humor for oss. Det var så utrolig gøy, og en fantastisk opplevelse. Jeg og Vilde for litt rundt overalt og spiste hot dog, som jeg bare må nevne var diiiger, og is, haha. Det var jo søndag, da må man kose seg litt ekstra!

Etter kampen ble det en tur innom Cake Boss cafeen på Times Square hvor vi kjøpte oss hver vår dessert og satt oss i Bryant park og koste oss før toget gikk.

Nå skal alt som heter skole glemmes, sykdom ignoreres og smilet fram. Ja, jeg er veldig flink til å passe på meg selv - lover! For det jeg trenger nå er rett og slett et avbrekk fra alt. Ha en flott helg, alle sammen.
- Aurora Ammeli 

"Did I say I love it here...?"

Fridag. Manhattandag. En nødvendig dag.

Mye skole og styr, så det var utrolig godt og komme seg litt vekk fra campus. Jeg tok 10.18 toget, og tok tuben rett til 86st som er rett ved Central Park og Metropolitan Museum, også kjent for Gossip Girl trappene. Det var så utrolig sykt! Jeg gikk først for å se utsikten fra Central Park, og så satt jeg meg ved trappene. Var litt ensomt med bare meg og duene, men så ringte plutselig telefonen min, og overraskende nok var det Kristian. Jeg hadde visst klart å ringe han kl 01.00 i min tid, noe som da er 07.00 hans tid, så han var ikke mye blid. Haha, jeg klarte ikke gjøre annet enn å le. Men det var koselig å høre en kjent stemme igjen, så det gjorde egentlig bare dagen enda bedre.

Ikke nok med det. Etter å ha pustet litt ut i parken, tok jeg tuben downtown til Soho hvor jeg møtte Rhiannon, David (irish), Allison og Kaitlin. På 199 Layfette st holder nemlig "FRIENDS 20th anniversary" til, og Central Perk holdt åpent for fans som kunne komme å se. DET var dagens høydepunkt. Sofaen var der, flere antrekk, bilder, kaffe og andre småting fra filmen. Jeg kan fortsatt ikke tro jeg har sittet i den velkjente sofaen, sett Phoebe sin gitar og sett "The Geller Cup", haha. Jeg har faktisk ikke ord.

Jeg, Rhiannon og David tok turen videre til noen butikker på Broadway, og der møtte jeg Marthe! Eeendelig et kjent fjes fra Norge, fra hjembyen, fra akkurat samme sted som meg. Det føltes så godt å kunne snakke og være ordentlig meg selv igjen. Vi tok oss en matbit på "Delicatesse" og koste oss med litt shopping. En ordentlig god avslutning på en perfekt dag.

Nå stuper snart hodet mitt ned i skjermen, selv om klokken ikke en gang er 23. Jeg er herved helt utslitt, og kommer definitivt til å legge meg tidlig idag.
Over og ut!
- Aurora Ammeli 

Beer on a tuesday

Idag har det vært facultyday, noe som betyr at alle klasser før kl 16 var avlyst. Så igår tok vi oss en spontantur til Celtic, nothing is better than beer on a tuesday. Sakte, men sikkert fikk vi med oss hele gjengen, rette sagt vi tvang dem med, og hadde en superkoselig kveld ute. De siste dagene har vi serriøst sett 7 skrekkfilmer tilsammen i loungen, så vi trengte alle litt luft den kvelden! Miriam hadde i tillegg bursdag, så det var enda en god grunn til å komme oss ut. 

Jeg fikk forresten min første tilbakemelding på hjemmeeksamenen jeg leverte inn forrige uke. Overrasket som bare det, jeg holdt på å skrike ut, så stod det "A" på baksiden. Da jeg leverte den sa jeg bare "fuck it, nå gidder jeg ikke mer", så jeg var ganske sikker på at det ikke gikk hele veien, men det gjorde det jammen meg, og jeg ble så utrolig glad.

Koskoskos!

- Aurora Ammeli

"Det er fredag..."

Høydepunktet i uken. Det som faktisk hjelper oss å komme oss gjennom uken. Det er fredag!

Spontant eller planlagt, ut skal vi uansett - og gøy har vi det alltid. Det er godgjengen sin ut på tur det. Denne gangen kom vi igang sent. Jeg lå i loungen i samme stilling hele dagen. Folk begynte å lure på hva som var i veien med meg, men det var så utrolig behagelig. Thea og Stine var inne i Manhattan hele dagen, så da gjorde det egentlig ingenting å bare ha en dag hvor man rett og slett bare ikke gjør noenting. Så plutselig begynte vi å stresse da klokken var 19.30 og ingen hadde blandevann. Raske opp av sofaen var vi og styrtet mot Shop&Stop. Kristoffer hadde heller ikke spist en smule den dagen, så han kjøpte med seg noen pizzastykker, og igang var vi. Jeg fikset meg på rommet mitt, og plutselig kommer Tanja, Petter, Rhiannon og brasilianer/amerikaneren vår Kim snublende inn rommet mitt. Thea, Stine og Marthe kom også etterhvert, og vi hadde et lite koselig vors før turen gikk videre inn til Dobbs Ferry på puben Celtic kl 23. Der var alle de andre! Vi var siste puljen som dro ut, men til slutt møtten alle sammen, og vi hadde puben nesten for oss selv. Et stk koselig kveld ute. Billig ble det også siden vi ikke dro inn til Manhattan eller White Plains som egentlig var planen.

Gotta love fridays...




Idag håper jeg på å få skypet litt med de der hjemme. Ellers er det foreløbig en rolig dag i loungen. Det styrtregner ute, så idag er den offisielle fellesdaffedagen.

Ha en fin lørdag dere!
- Aurora Ammeli 

Icona Pop

OMG! Icona Pop som DJer var helt sykt fett.

Vi dro ut på Pacha nightclub, som er vest for Times Square rett ved Hudson River. Stemninga var på topp, det var stappfullt, og vi hadde med godhumøret og danset HELE kvelden. Det var helt sykt, og som jeg håpet så sang de med sangene sine og lagde et helt sykt liv. Vi begynte vorset i loungen faktisk. Smart å ha to termoser så man faktisk kan gå rundt og drikke "kaffe" om kvelden uten at noen skal spørre spørsmål haha. Der spilte vi en supermorsom drikkelek og fikk tvunget med oss Kenneth ut på byen. Åå, det var så gøy!

Da jeg, Thea og Kenneth var i taxien begynte Kristoffer og snakke til meg på facebook. Kl 03 hadde tydeligvis han våknet og var lys våken, så vi gikk på besøk til han, og da måtte vi selvsagt ha med gave, haha. 

Takk for en bra kveld!
- Aurora Ammeli 

"First exam"-week

Another week passed by.

Starten på uka igjen, og min første time ble avlyst igår kveld - glede! Det gjorde meg absolutt ingenting med tanke på at jeg vsanligvis har 3x3timer på mandager, så da fikk jeg sove littegranne lenger.
Den siste uken har bestått altfor mye av lekser... Jeg har lest to lange og kjedelige kapitler i to av fagene mine, skrevet journal entries og gjort noen word oppg, samt mer lesing. Dette måtte jeg da bli ferdig med tidlig i uken slik at jeg fikk fokusert ordentlig på en "take home"-exam jeg og Petter fikk i The Dark Genres. Så igår følte jeg meg helt utslitt, hodet mitt var surrete, og jeg bare surret da jeg skulle snakke engelsk med de andre haha. Jeg klarte til og med og si i tlf på lørdag da vi skulle bestille pizza, "can I have a small pizza with ananas?". Kenneth og Thea knakk litt sammen ved siden av meg da. 

Ellers har dette egentlig vært en fin sosialt sett uke! Ricardo ankom storbyen på tirsdag, så jeg traff han et kort øyeblikk da jeg var i Manhattan på onsdag. Marthe, min kjære venn fra Horten som skal studere ved Berkeley i byen, har endelig ordnet seg leilighet, så jeg gleder meg til å treffe henne igjen. Torsdag var den store leksedagen, så da låste jeg meg egentlig inne i loungen hele dagen i godstolen. Men på fredag ble det atter en gang en spontantur ut på byen. Det var ikke veldig vanskelig for gutta og overtale meg til og bli med siden jeg bare hadde sittet med skolearbeid hele uka! Så vi løp gjennom dusjen og fikset opp, og kl 06.30PM møttes vi i lobbyen. Ja, det var da innmari tidlig å begynne, men som Kenneth sa "hvorfor skal vi sitte i loungen og snakke, hvis vi heller kan dra på puben og gjøre akkurat det samme?". Jeg tror vi er for mye i loungen hihi. Så inn til Dobbs Ferry for vi, og det var en ordentlig koselig kveld. Hele gjengen kom etterhvert, og det var god stemning.

Lørdag var tidenes slækkeste dag. Jeg tror ikke vi gikk utenfor byggets vegger i det hele tatt egentlig. Pizza bestilte vi til døren, og sofaene var altfor gode å sitte i, haha. 


Sykeste solnedgangen jeg noensinne har sett. Fargen var nesten neon og lyste opp hele loungen.


Jeg er ikke veldig fan av vår nye lounge-kamerat!



Ja, det er gladmongo ut på tur..

Eksamensoppgaven ble levert i går, så nå er jeg klar for en ny uke. Får bare krysse fingrene for at jeg ikke må sitte med lekser dag ut og dag inn denne uken også...
Ha en strålende dag videre
- Aurora Ammeli

Coming up

Oktober blir en bra måned!

2 oktober: ICONA POP på Pacha nattklubb i Manhattan
10 oktober: Bastille på Radio City Music Hall

Man må gjøre det beste ut av oppholde og være med på det meste. Gud som jeg gleder meg! Tenk å danse og dra den helt ut til Icona Pop som står får DJ og musikk på en crazy nattklubb midt i smørøyet, og det å høre Pompeii i et helt nydelig konsertlokale. This will be great. 





Gotta love the city life.
- Aurora Ammeli 


 

That saturday feeling

Det er egentlig helt sykt.

Jeg bor i New York. Det går ikke opp for meg altså.
Klokken nærmer seg midnatt, ute er det mørkt og taxien kjører oss rundt om i gater opplyst fra høye skyskrapere som lyser opp. Når vi kjører ved Hudson River er utsikten over elven helt fantastisk nydelig. Det er byen som aldri sover. Det er helt sykt, og jeg bor faktisk her. Når vi er på Manhattan er det ingen av oss som skjønner at vi faktisk er i New York, for det gir faktisk ikke helt mening.

Følelsen er helt herlig da, det må sies. Rart og uvant er det å faktisk leve for seg selv i et lite rom og være omringet av andre stundenter på din egen alder hele tiden. Jeg har faktisk ikke familien rundt meg, jeg kommer aldri hjem til hjemmelagd mat, jeg må ikke lenger stå opp for å gå på jobb. Det er vel dette de kaller starten på voksenlivet. Man lærer å kjenne seg selv på en mer ordentlig måte enn noensinne. Men det skal sies at jeg ikke er personen som klarer være for seg selv en hel dag. Jeg må alltid sosialisere meg, og jeg er aldri den som legger meg først, for da føler jeg at jeg går glipp av alt. Det er utrolig typisk meg, men nå må jeg faktisk bli flinkere på å klare å legge meg, ta intiativet til å sette meg ned med leksene og faktisk prioritere littegranne annerledes.
But who am I kidding... Jeg kommer alltid til å være den personen som må være overalt hele tiden. Det er nok det som gjør tanken på at jeg ikke lenger er hjemme, på jobb eller i nærheten av vennene mine uvirkelig. Kommer jeg noengang til å forstå det montro?



Idag har vært en daffedag. Fyllesjuk og sliten. Det har vært Founders Day her idag hvor det er masse leker, hoppeslott og mat, altså en dag hvor hele familien kan komme og alle samles. Det ble arrangert barbeque og utekino på kvelden, men vi endte opp med å ta turen til kinaresturanten og heller kose oss som en gjeng. Selv om hvertfall halvparten av oss ikke var i form på noen måte, så hadde vi det gøy med å mimre tilbake til gårdsdagen og prøve å få noen svar på det som skjedde, hihi. Studentlivet dere. Det er egentlig ganske herlig.

Nå begynner klokken å nærme seg 23, og jeg skulle egentlig ha sovnet for lenge siden. Imorgen blir dagen hvor leksene må gjøres for fullt, jeg har jo såklart pushet alt til siste liten, så jeg trenger all søvn jeg kan få...
God natt.
- Aurora Ammeli 

Time flies

For en full uke.

Skole altså. Nå må jeg virkelig komme meg inn i de gamle skolerutinene mine snart. Neste uke får vi en eksamensoppgave i "The Dark Genres"-faget, og til mandag skal tre store kapitler om mediehistorie pugges samtidig som jeg egentlig skulle ha lest de fire første kapitlene i "Europeans Trends in Film". Ja... Det er mye lekser, eller mye lesing. Jeg hadde klart meg greit hadde noe av det vært skriveoppgaver eller liknende, men når man skal lese medieteori i hvertfall tre fag hver uke, så blir det til at jeg sovner i boka altså. 

Men vi klarer alltid å finne på noe kos mellom alt strevet!


På søndag lagde jeg norsk taco til gjengen. Det var utrolig godt for oss nordmenn, og de koreanske elsket det.


Det blir noen turer inn til Dobbs Ferry når man er litt rastløse og vil ha litt god mat. Da går turen som regel inn til Stop&Shop eller kinaresturanten.


Denne uken har jeg også fått post! Det var supergøy å se at postkassen var full, og enda bedre; med bildene mine. Så nå føler jeg meg hvertfall mer som hjemme på rommet mitt.


I går var vi med på en HipHoptime! Det er så altforlenge siden jeg har danset, og selvom jeg egentlig ikke hadde tid til en danseklasse, så fikk de tvunget meg med. Danseklassen er to ganger i uken, men jeg får nok bare deltatt en gang i uka, noe som ikke gjør noe for de går ikke veldig fort fram hehe. 


Etter danseklassen tok jeg, Marthe og Vilde buss inn til White Plains for å hente Macen til Vilde og kjøpe blant annet dynetrekk så jeg endelig fikk tatt i bruk dyna mi! Jeg har serriøst sovet med teppe i tre uker pga de rare dynestørrelsene her. Det var utrolig koselig, og tiden gikk altfor fort, så vi måtte ringte til Jason så han og Kristoffer kunne komme kjørende å hente oss hihi.


Jeg våknet opp til tidenes forkjølelseshode idag rett før timen min startet, men jeg kom meg heldigvis gjennom og kviknet til etter en treningsøkt og litt mat.

Nå er det klart for fredagskvelden, null tanke går til lekser - idag skal vi ha det fett ute i Manhattan!
- Aurora Ammeli 

Out in Manhattan

På fredag var planen å ta en rolig kveld med gode folk i loungen, men da jeg, Vilde og Alex på en eller annen måte gikk oss vill rundt om i doormsene, så endte vi plutselig opp i Kristoffer sitt rom hvor Kenneth også var. Så jeg ble igjen der og pratet med dem som hadde begynt hadde begynt å drikke. Det var jo kjempe koselig, og bedre ble humøret mitt da Kenneth stakk en øl opp i fjeset mitt. Første gangen på tre uker. Det smakte godt. Så kom jo Stine, Marthe og Thea inn etterhvert, og jeg ante jo ikke at alle de skulle ut. Men de klarte å tvinge meg til å bli med, og jeg dro med meg Petter og gikk og skiftet. Ready for party, humøret kom ganske kjapt! Matt (engelskmannen) og David (svensken) var også kommet til rommet til Kristoffer da vi kom, så vi var 9stk i et lite rom hvor vi må være stille slik at vi ikke blir tatt for å drikke og feste på campus. Supertkoselig hadde vi det iallfall, er så bra at vi alle er blitt så godt kjent på kort tid. Kl 23 gikk vi til toget som går inn til byen, og så tok vi taxi til Webster Hall, et utested med ID18 og ID21, så da kunne vi alle dra sammen. Utestedet var utrolig kult, tre etasjer, dansegulv, spotlights og masse folk. Åå vi hadde det såå gøy - en av de beste kveldene på lenge!

I går var det et stk slapp og daff gjeng som var samlet i loungen. Noen gjorde lekser, andre så på serier og noen pratet - vi var iallfall alle samlet. Jeg begynte å lese litt medielekser, men klarte å sovne i stolen med Marthe sitt teppe. Heh, sånn går det når man ikke får mer enn to timer søvn på natta og det regnet ute, så da var det ikke lett å holde øyene oppe. Men idag er det søndag og leksedag for de som har lekser. Så jeg sitter klar i loungen med kaffekoppen ved siden av meg og prøver å psyke meg ut til å begynne å lese... 

Senere idag har jeg lovet alle at jeg skal lage taco. Norsk taco! Åå gleder meg allerede.
- Aurora Ammeli 

Weekend

Hei og hopp - det er fredag!

Skoledagen idag var kort. Vi hadde Intro Computers/Application Software, og idag lærte vi om mappesystemer og generelle ting i Word. Hah. Hah. Hah. Må le litt av det faget der, jeg håper da for guds skyld at amerikanere kan dette fra før av på pcen... Hvis ikke blir jeg litt redd for hvor lite teknisk enkelte deler av verden er, spesielt en så stormakt som denne. Jaja, generelle fag må til slik at man kan komme seg oppover til de mer avanserte klassene. Jeg syntes iallfall det er veldig deilig at ikke alle fem klassene mine er så avanserte, slik at man faktisk kan komme seg ut herifra med gode karakterer. Ellers sjekket jeg, Petter og Tanja postboksene våre idag for å se om vi hadde fått noe post, og det hadde vi! Jeg håpet det var bildene jeg har bestilt fra Printic, men det var bare bøker til meg og Petter. Bøker her på college er superdyrt, så om det er mulig er det best å bestille fra amazon så ikke hele bankkontoen skal bli tømt på en gang. Men til dere der hjemme så har jeg veldig veldig lyst på brev og post og alt mulig rart som jeg kan finne i postboksen min. Jeg elsker brev! Let me know, så får du adressen min.

Nå er det jo helg, og jeg gleder meg kjempe mye til å sitte og med masse leselekser osv. Woho! Burde egentlig ha åpnet opp noen av bøkene idag, men altså.. Nei.. Jeg er for lat akkurat nå. Sa jeg forresten at vi så en vaskebjørn igår? Da vi skulle kjøpe take away kinamat så jeg en vaskebjørn ved noen biler som var parkert ved veien. Den var superduper søt! Åå det var så gøy. Hadde ikke akkurat forventet å se ei slik ei vandre bortover gatene. I tillegg var det minst fem store bevere som lekte ute på plenen vi har utsikt til fra loungen i flere timer igår. For en dyrerik dag.

Jeg koser meg her borte, men savner så klart dere der hjemme hver dag. 
Nå får jeg ta noen telefoner og se om vi klarer å finne på noe fanterier denne fredagskvelden.

- Aurora Ammeli 

Central Park view in a bulb


Fish eye for iPhone er nå i lageret mitt. Gotta love it...

- Aurora Ammeli

The city I call crazy

Meg, megselv og speilrefleksen.

Fra Grand Central og til fots til Times Square og Central Park. Var en koselig gåtur med mye spennende å se. Hvert kvartal har noe å vise, mye av det samme, men det er fortsatt helt sykt hvor stor en by kan være og i tillegg ha så mye å by på. Jeg liker det, veldig godt. Det var utrolig deilig å bare gå rundt i min egen verden og bare "explore", spesielt når jeg hadde en fridag. Null lekser, de forskyver jeg til helgen, idag skulle dagen gå til akkurat det jeg ville. 

God natt.
- Aurora Ammeli 

Details in my room

Nå begynner rommet mitt å se litt mer menneskelig ut med smådetaljer på veggene og slikt. Jeg bryr meg ikke så veldig om at det skal være stæsja opp sånn som jeg har det hjemme, men litt koselig må det jo være. Jeg skal jo bo her i hvertfall et år, så det skal jo ikke se ut som jeg bor i en fengselcelle. 


Måtte jo såklart ha kaffeklistemerker på veggene.

Idag har jeg hatt fri, så jeg dro inn til Manhattan og trasket rundt om til Times Square og Central Park. Kan legge ut litt bilder fra det senere, må bare gå gjennom og redigere litt først, og for de som kjenner meg vet hvor treg jeg er når det gjelder slikt...

God natt til dere i Norge!

- Aurora Ammeli

Coffee passion

Nei, de har ikke god kaffe her på skolen.

I over to år har jeg jobbet som barista på Kafferiet, fått i meg altfor store mengder med koffein; kaffe av den beste kvalitet. Avhengig ble jeg rett og slett av den kaffen. Guri som jeg savner den. Som jeg savner det. Det er rart å ikke stå bak disken hver dag og servere kaffe til kundene. Å lage kaffe; presse espresso, steame melk og fullføre med latteart. Det er så mangt, og det er noe av det jeg liker best. Man lærer noe nytt hver dag med kaffe, og mot slutten begynte jeg også å gi bort kunnskapene jeg har fått til de andre kollegaene mine, slik at de også kunne bygge seg opp til å bli baristaer nå som jeg dro. Jeg savner det sånn.

Jeg får bare fortsette og drikke nedpå med den "special brewed" kaffen de skryter av her på campus. Krysser fingrene for at jeg overlever.



100 dager igjen til ordentlig kaffe. Gleder meg allerede.

- Aurora Ammeli

9 september

Da har jeg fått føle på hvordan det er å være student igjen.

Øynene føles så altfor tunge å holde oppe, kaffen gjør ingen nytte, tiden går altfor sakte, stemmen til læreren er kjedelig; velkommen til skolen igjen, Aurora. Neida, det er ikke så ille. Igår hadde jeg tre timer, aka mandag er den verste dagen min. 
08.30-11.20 Critical inquiry Et fag som fokuserer mest på kritisk tenking. Jeg klarte så klart å forsove meg til denne timen, men kom heldigvis bare en halvtime forsent. 
11.40-02.30 Media In America Dette faget har jeg med Petter, noe som er veldig koselig for da er vi to norske skrullinger sammen i timen. Læreren her virket utrolig flink og kul, han er en av dem som faktisk får med seg klassen og ikke snakker som en snegle. Faget fokuserer på alt av media tror jeg, i den teoretiske delen, så jeg merket at jeg kunne mye av det fra før av, men det blir jo da bare en fordel for meg.
06.15-09.05 The Dark Genres Ja, denne timen er på kvelden, og Petter er med meg her også. Vi hold helt serriøst på å sovne, og altså... Vi satt foran. Men faget virket ikke så ille, og læreren var helt grei. Faget fokuserer på sjangerene Horror, Sci-Fi og Film Noir, så vi kommer til å se en del filmer og analysere forskjellige sjangere og så sette dem opp i mot hverandre. Et ganske tungt fag merket vi pga. engelsken, men vi skal klare oss.

Det var veldig deilig å endelig starte opp med skolen igjen, jeg må bare komme inn i det så blir alt bra. Sosialt sett er vi jo alltid i loungen når man har dødtid, og det er forsåvidt veldig greit å alltid ha en møteplass for oss "internasjonale". Vi er en ordentlig godgjeng!! Nå har vi til og med fått oss kortstokk, så vi koser oss med mye latter og kos fram og sene kvelder. idag fikk jeg også skypet litt med Marte noe som var utrolig hyggelig - hun klarte, som alltid, å hjelpe meg med noen av de store spørsmålene som flyr rundt i hodet mitt. She knows me too well.


I kantina lager de bl.a. wraps og salater med de ingrediensene DU vil ha. Vi måtte også unne oss litt Curled Fries her om dagen. Yum!


Satt på gressletta og så en random kamp. Koste meg mer med gress og sol enn kampen egentlig...




Gangstah-Thea


Velfortjent daffing i loungen etter lang skoledag!

OG SIST, MEN ABOSOLUTT IKKE MINST! Gratulerer så utrolig mye til mamma og minstesøster hjemme i Norge. Utrolig rart å ikke være hjemme og feire dere for første gang, men jeg ønsker dere en helt fantastisk dag - det fortjener dere! Kos og klem til dere.

- Aurora Ammeli

Late saturday night

Klokken er over 04.00

Åtte personer i stekende varme flyktet inn i et kjøpesenter som har en kino i fjerde etasje. En rolig og koselig lørdag med gode folk rett og slett. Vi så filmen "The Giver" som var litt skuffende, men veldig fin og emosjonell til å være sci-fi. Utslitte ble vi ihvertfall. Så etter en nødvendig dusj pga varmen havnet vi alle en etter en i loungen med en AC som endelig fungerer. Og her sitter vi fortsatt. Sofaene er satt sammen i en sirkel, vi har vært nordmenn, engelskmenn og noen amerikanske basketballspillere som faktisk har vist stor interesse i å bli kjent med oss siden vi virket så hyggelige. Vi sier jo alltid hei til alle som kommer inn døren. Det må jo se ut som vi er den reserverte internasjonale flokken, men det er vi så absolutt ikke, så vi er åpne for at alle kan sette seg ned med oss. Nå er det bare meg, Marthe og de to amerikanske guttene igjen. De sitter utslitte i hver sin sofa etter å ha spilt basket med søppelkassene og tomme vannflasker, mens jeg har sittet og lært meg "cups". Jeg elsker slike kvelder. 


Stine har kjøpt seg Polariodkamera, så her er frokostgjengen samlet



Thea i et nøtteskall


Rhiannon kjøpte seg vifte - Thea bærer


Kaffefrappex2 idag - jeg og Marthe inhalerer kaffe daglig. Yummy in our tummy

Kommer vi til å sove idag? Aner ikke. Nå begynner vel dere i Norge og våkne også, så jeg er klar for skypedate haha.
Ha en fin søndag da alle sammen. Nyt den beste fridagen i uken! 

- Aurora Ammeli

"Everything will be alright"

Joshua Radin. Den spilles på spotify nå. Viften står og durer. Det er fredag, og akkurat nå nyter jeg roen litt.

Jeg skypet med godkjernen min hjemme i Norge igår. De var samlet, lagde middag og hadde meg tilstede på skype. Jeg må faktisk bare skyte inn at jeg er veldig stolt over at de alle klarte å lage mat uten meg tilstede, det var godt å se! Men rart var det å være i en skjerm. Jeg ville være der med dem. Få en klem. Sitte i sofaen med dem. Spise norsk taco. Kose meg i mine bestevenners samvær. Det var tungt å sitte så langt unna og se på, men jeg tror det også var nødvendig. Det er nødvendig. Jeg trenger å se at ting fortsatt er det samme som før, bare at jeg mangler. Det er vanskelig og sårt, såklart er det det nå i starten, men jeg skal klare å være sterk nok til å se fremover - bygge fremtiden. Jeg vet at jeg har verdens beste mennesker i Horten som desverre er stuck with me. Jeg kan klare dette.

Gjett hva vi gjorde igår!
Vi hadde vår første klesvask, og er superduper stolte over det hihi. Dagene kan ikke bare gå til sosialisering som består av og sitte i loungen og snakke, vi må jo få gjort noe nødvendig også. Studenter er vi faktisk. Så møttes vi alle sammen til hvert måltid i kantina, og det var superkoselig. De har en bagelbod der med kaffe i flere varianter (wannabe baristaer, ja) og en meksikanskbod med burritos, nachos og tacosalad. Nam nam nam. Etter det derimot satt vi oss i loungen resten av kvelden igjen! 


Petter varmer opp for klesvask!


Dette er da kjøkkenet i mitt etasje - superlite, men funket helt fint som venterom mens vasken gikk.

Idag hadde jeg min første time; Introduction computers and application software. Den har jeg med Petter og Tanja (til venstre på bildet over). Faget virket helt greit, vi skal lære hovedsakling om windowsprogrammene word, excel og powerpoint, men ting som copyright, pc og helse osv. kommer nok også snikende inn. Aka det er ting jeg kan helt greit når det kommer til programmene, og noe jeg kan masse om når det kommer til alt annet! Så dette skal nok gå fint. Bøkene derimot er svindyre og nødvendige for faget, så det blir altfor kjipt for lommeboka... Men nå er det helg, så vi gikk for å få i oss litt mat, så skaffet jeg og Petter oss en time hos frisøren kl 15. Utrolig deilig med en ny frisyre, og frisørene var utrolig morsomme å høre på. En homofil mann og ei dame, voksne mennesker som har kjent hverandre i 30år; det gikk fra kjefting til tulling, og var egentlig bare utrolig god underholdning. Det er jo koselig å oppleve litt lokalfolk her i Dobbs Ferry.

Ved skolen går det en sti innover til et område med en del trær og slikt rundt seg som folk bruker til gåtur og jogging, så jeg tok må meg treningstightsen og dro ut på min første joggetur i varmen. Ble heldigvis reddet av Marthe som ringte og ga meg en unnskyldning til å gå den siste biten. Det er jo så varmt at man sliter med å puste nå når det er så mye fuktighet i luften i tillegg..

Nå har vi vært ute og sett solnedgangen og var litt publikum til "human bowling". Så veldig lovende ut da de satt det opp, men det var egentlig ikke så mye action som jeg trodde det kom til å bli, haha. Air Condition i loungen er derimot ødelagt og satt noen stopper for fredagskvelden vår, så nå er vi egentlig veldig desperate etter kald luft og et sted hvor vi alle kan være samlet. Jaja, vi må finne ut av det!


Slik ser stien ut fra campus til Dobbs Ferry. 





The gang



- Aurora Ammeli

First official day of shool.

.. Og jeg hadde fri.

Min første time er ikke før på fredag, så fram til det får jeg heller prøve å bli litt kjent med skoleområdet. Vi var en gjeng nordmenn som møttes til frokost i kantina for å teste ut "meal plan", altså forhåndsbetalte måltider. Jeg har ti måltider i uken, og kan da bestemme når jeg vil bruke disse. Det er ganske greit egentlig, var bare litt forvirrende å vite hva av mat og drikke som gikk inn under den avtalen. Litt surr, men vi kommer nok inn i det snart! Maten er jo jeg veldig skeptisk på, så jeg gikk rett til frukten, men jeg må nok bli bedre på å bare teste ut ting...

Rett ved siden av kantina ligger det en shop som selger alt av Mercy College klær, bøker, minnepenner osv. Vi må jo hedre skolen vår litt (Go Mavericks!), så jeg kom ut med en superdigg collegegenser! Ellers har dagen gått litt til mamma idag, hun drar jo imorgen. Så vi møttes på campus og gikk sammen inn til Dobbs Ferry hvor vi spiste kinesisk mat til lunsj, snakket litt og dro på butikken for å fylle opp hybelen med mat. Det har vært utrolig koselig å hatt henne med i starten, spesielt siden jeg kom litt sent og hang etter på storhandelen. Hun tok taxi til hotellet sitt for ikke så lenge siden, så det var siste gang jeg fikk sett henne før hjemreise i jula. Det føles så rart altså...

Jeg har også brukt litt tid på å ommøblere ordentlig på rommet mitt, og føler endelig at jeg er fornøyd med plasseringene.

Men nå venter gjengen på meg i loungen hvor det faktisk er air condition - så jeg skal løpe bort dit nå og få litt luft!
- Aurora Ammeli 

Stress før stormen

Det sies at det er stille før stormen, men det er det så absolutt ikke her. 

Siste innspurt før skolestart, amerikanerne kommer med store lasteplan og solen blir bare varmere og varmere. Jeg blir så misunnelig på amerikanerne som faktisk bare kan stappe alt de vil ha med seg inn i en bil, mens vi har faktisk bare et par kofferter og komme med, og må da kjøpe resten. Tungvindt, men nødvendig blir det når du er en internasjonal student. Så idag tok jeg og mor siste tur på "nødvendighets-shopping", denne gang til Bed,Bath&Beyond. Det var jo satt opp shuttle bus fra skolen, men det viste seg at det var bare jeg som møtte opp, så vi fikk en privat minibus hele dagen haha. Ikke dumt med mor og datter ut på storshopping. 

Idag har jeg faktisk også fått litt tid til å snakke litt med venner jeg savner så mangt å være rundt, så det var utrolig koselig. Jeg trenger ikke mange ordene for å skjønne at det går bra der i Norge, men det er fortsatt sårt og tenke at jeg ikke får sett dem på et par måneder altså...

Jeg er utrolig glad for de siste dagene hvor de internasjonale studentene har fått samlet seg litt før amerikanerne kommer, og college starter for fullt. Vi har blitt en liten god gjeng med mange forskjellige dialekter, så det lover godt for miljøet altså! Nå begynner jeg egentlig å bli litt klar for skolestart og det å komme ordentlig igang. Eller selve skole, fag og forelesninger skremmer meg litt siden alt er et helt ukjent opplegg, men da er det godt å vite at i noen timer har jeg enda en nordmann som er i samme situasjon.
Dette blir nok bra.

Til høyre har vi skolebygget "Main Hall", mens bak til venstre ser du "Residence Hall" som er der hvor vi bor.




We had chinese...


Første offisielle skoledag er imorgen, men jeg har ikke time før på fredag - så lenge leve frimannslivet.

- Aurora Ammeli

Happy Labourday!

Idag skulle det shoppes! Det er helligdag i USA noe som vil si at alle butikkene i lille Dobbs Ferry ville være stengt og at alt er åpent i NYC. Og så i tillegg da med rykter om salg på en slik helligdag, var det ikke noe spørsmål engang hva dagen skulle gå til. Kl 10.20 løp vi til stasjonen forbi den påkjørte slangen og taket med alle edderkoppene for å rekke toget. Deretter fra Grand Centralt og emd subwayen nedover mot shoppingområdet i Broadway. Tærne har det veldig vondt akkurat nå da, for å si det sånn... Men skolen begynner opp på onsdag, så vi ville unne oss selv en slik dag før alvoret begynner. Tilsammen var vi borte i 12timer, så jeg tror jeg skal lukke øynene for litt skjønnhetssøvn nå altså. Jeg kan ihvertfall si at ny iPhone er i hus samt amerikansk simkort, så det er oppe og går imorger håper jeg på.



- Aurora Ammeli

New York City

07.23 God morgen.
Nei! Jeg er egentlig stuptrøtt, men øynene bestemmer seg alltid for at de skal være lys våkne så tidlig. Gleder meg veldig til jetlaget er borte.

Første natt på rommet mitt en gjennomført, og det føltes veldig rart. Jeg har foreløbig ingen dyne og må ligge og høre på vifta konstant fordi det er såå varmt her. Igår var luftfuktigheten helt sinnsyk, så vi følte oss ganske digge da vi kom oss hjem på kvelden og skulle legge oss. Selv om det også begynte å regne så hadde vi lyst til å gjøre noe ut av kvelden, så vi gikk mot toget som går til NYC vi med to paraplyer for fire personer; Stine, Thea, Marthe og meg. Nedover går vi rolige og aner ingen fare. Togstasjonen ligger ved vannet, og det tar ca 5min og gå ned. Det er ganske mye skog og trær rundt overalt, noe som er koselig, men når jeg nesten holder på å trå på en død og most slange (!!!) freaker vi ganske litt ekstremt ut. Og ikke nok med det, taket på togstasjonen er fylt med edderkopper i forskjellige størrelser som bare henger og dangler. Uææ, begynner nesten å grine bare ved tanken... Vi overlevde denne gang hvertfall og kom oss inn til Grand Central stasjonen, mitt første ordentlig syn av det store eplet.






På vei til Soho.
 




Empire State Building.

Kvaliteten på bildene disse dagene er helt forferdelig, det vet jeg! Men ingen innlegg uten bilder, og fram til jeg får pakket ordentlig ut og organisert meg, blir det mobilkamera og ikke speilrefleksen som er med ut på tur. Beklager, men jeg kommer heller mye sterkere tilbake senere.

Happy Labourday. Noe som betyr mye salg, vi skal inn til Broadwaygaten idag, for sure.
- Aurora Ammeli

ATM

Nå ser det endelig ut som om noen bor på rommet mitt!
Det er langt ifra ferdig, men veldig deilig å ha startet så det hvertfall er mulig å befinne seg her inne. Er utrolig varmt her inne da, så måtte trå til med en vifte (valgte såklart den som var rosaaa). 

Vi får se hva annet det blir ut av rommet mitt senere. Idag går iallfall turen inn til NYC for første gang, så det blir veldig spennende!

- Aurora Ammeli

Room NW115

"Hva er klokka?"
"Fire"
"Serriøst?? Hodet mitt føler den er langt over midnatt..."

Ja, jeg er meget rammet av jetlag akkurat for øyeblikket, så dagen idag har vært tung for hodet mitt. Etter frokost og avslapping på hotellrommet skjønte jeg fort da jeg snakket med Marthe (som allerede hadde kommet seg til campus for noen dager siden), at det var Orientation days også idag, så om vi aksjonerte litt så rakk jeg å være med på det siste "møtet" med de andre internasjonale elevene. Så vi slang oss inn i en taxi og kjørte avgårde til Mercy College for første gang. Dobbs Ferry, som er den lille byen jeg skal bo i, virker som en kjempe koselig og fin by. Mercy College er en 5-10min gåavstand unna hovedgata, og Residence hall er rett ved siden av selve skolebygget, så det er utrolig deilig. Jeg hadde sett for meg hvertfall 15min gåavstand! Vi kjørte iallfall med taxi inn til skoleområdet, hadde to tunge kofferter på slep, møtte på Marthe, som da er den eneste personer jeg har snakket litt med på forhånd, og fikk romnøkkelen min. Room NW115 er da mitt lille søte rom med hvite vegger, et lite skrivebord, et lite skap og en seng med en madrass. Det er det. Og en vask da såklart, må jo ikke glemme den. Men dyne, pute, skrivebordslampe - ja altså nei, alt annet måtte kjøpes. Heh.

Samlingen med de andre internasjonale stundentene var veldig koselig egentlig. Vi var tilsammen bare 23stk, og derav var over halvparten nordmenn(!!). Hodet mitt derimot slet med å følge med; ny informasjon konstant, nye ting å se og nye ting å forholde seg til. Det ble bare litt for mye for et overtrøtt hodet rammet av jetlag i sin første dag i en ny by i et nytt land på et nytt kontinent. Jeg klarte iallfall å overleve en tur på WalMart, et digert supermarked, hvor jeg fikk startet med å kjøpe inn ting til rommet mitt. Følte det ble litt sånn "gå inn, dra ting ned fra hyllene"-opplegg. Kjøpte alt fra puter til tannkrem til plastesker, så vi var ikke akkurat tomhendte inn i taxien.

Nå er kl 22.45 her i New York, og jeg er død.
Jeg må bare beklage om teksten var veldig surrete skrevet, men hodet mitt er ekstremt dødt akkurat nå og det skal nok ikke mye til for at jeg plutselig kollapser i søvne rett inn i skjermen her. Så god natt alle sammen, nå skal jeg spise litt chinese (og nei, det kom ikke i sånne søte, runde åpne, klassiske chinesebokser - så ja, jeg er skuffet).

- Aurora Ammeli


 

What just happened..?

Trøtt i trynet spratt jeg opp av senga kl 05 inatt. Koffertene slang jeg inn i bilen, kaffen helte mamma i bodumkoppen og kosebuksa kom på. Hadebra senga mi, huset mitt, pus og søstrene mine. Vi kjører videre, og jeg ringer Kristian for å høre om han var våken. Jeg hadde absolutt ingen tro på at han hadde klart å våkne til tiden, så jeg stod og hamret på døren hans og ba han kjappe seg, han skulle jo faktisk rekke og kjøre oss frem og tilbake fra Gardermoen før han selv begynte på jobb. W-capsen ble hivd på hodet - and then we were ready for take-off.

Hater magefølelsen jeg får da vi kjører inn på Gardermoen. Har fått den en gang før også, da jeg skulle på backpacking. Men da dro jeg med tanken om at jeg kommer tilbake og alt vil være som før igjen ganske snart. Nå dro jeg til New York, og der blir jeg faktisk i tre år. Med sin beste venn ved siden av seg blir det da ganske tungt å kjøre inn til terminalen. Da gjenstod den siste og verste avskjeden.

Nå sitter jeg her. Hampton Hill hotel i White Plains, two miles from Mercy College. Flyturen var lang, jeg var forkjøla, trøtt og helt ødelagt. Newark flyplass er stor, surrete og blææ, sånt funker bare ikke med et forkjølahodet som har vært ut på tur i for mange timer uten ordentlig hvile. Men jeg og mor fant ut av det til slutt og ble møtt på New York Pennsylvania station og kjørt til der hvor jeg sitter nå. 
Jeg kom meg på flyet, jeg dro faktisk.

De første tankene som slo meg da jeg gikk ut av flyplassen var "hva fader er det jeg tenkte på?", og de vonde tankene kom med en gang. Herlighet, hvordan skal dette gå, hvorfor dro jeg hjemmefra fra mine kjære og nære?
Så kjørte toget inn midt mellom skyskraperne, vi gikk ut fra stasjonen og jeg ser skriften "Madison square garden" på bygningen foran meg etterfulgt av at vi kjører oppover ved elva og jeg bare sitter og stirrer. Da fikk jeg endelig puste ut igjen. Da begynte jeg å skjønne at dette går kanskje bra likevel.





Vi snakkes imorgen
- Aurora Ammeli 

Søvn er overvurdert

Hei.

Om fem timer sitter jeg i bilen på vei til Gardemoen. 
Nesten alle avskjeder er tatt (og ja, de blir tårevåte på en eller annen måte - typisk meg), alt er pakket håper jeg (satser på litt overvekt)... Så nå går tiden til kvalitetstid med senga mi for siste gang på en stund, og min nye følgesvenn/kosebamse som jeg fikk av Silje istad ligger ved siden av meg. Noe sier meg at jeg bør prøve å få litt søvn, men det er litt vanskelig merker jeg. 

Jeg får si det nå, for jeg kommer til å glemme det imorgen;
Hadebra Norge, ta godt vare på mine kjære og nære her hjemme. Det er med et tungt hjerte jeg drar videre på nye eventyr.

- Aurora Ammeli

 



Aurora Ammeli. Mercy College, New York. En ny by En ny hverdag Nye studier Et nytt kapittel.

arkiv

  • Februar 2015
  • Januar 2015
  • Desember 2014
  • November 2014
  • Oktober 2014
  • September 2014
  • August 2014

  • kategorier

  • Blogg

  • lenker

  • Anja - thefashionatelier
  • BlomsterfeenHanna
  • Cathrine - foto
  • Christine Bruu - mote
  • Drea fotografi
  • Kipekee - netthandel
  • Malin Victoria - mote
  • Passion for baking
  • Sunniva - foto
  • weheartit

  • hits